Discover and learn

Punktum

Punktum avslutter normalt en setning (Bilen må repareres.). Noen unntak: utropstegn, spørsmålstegn, utelatelsestegn/ellipse, enkelte punktoppstillinger m.m. Merk: det skal bare være ett punktum når en setning avsluttes med en forkortelse eller et ordenstall: Kortest hår hadde Olav 5.

Punktum brukes i en del forkortelser:

• bl.a
• ev.
• kl.
• hhv.
• f.eks.
• f.Kr.
• m.a.o.
• m.m
• o.a

Legg merke til at noen forkortelser har punktum mellom hvert ledd (bl.a.), mens andre bare har ett punktum (hhv.). Det er særlig ved fare for forveksling med andre ord at det brukes flere punktum, for eksempel: bl.a.

Punktum etter e-post- og nettadresser

Man setter punktum etter e-post- og nettadresser som avslutter en mening. Ettersom dette kan se ganske rart og forvirrende ut (eks: Min e-postadresse er translator@gengo.no.) er det bedre å skrive om meningen, slik at adressen ikke kommer til sist  (eks: translator@gengo.no er e-postadressen min.)

Anførselstegn (sitattegn, gåseøyne, hermetegn)

Det er ikke fastsatt offisielle regler for hvilken type anførselstegn vi skal bruke på norsk eller hvordan tegnene skal se ut.

• Doble komma (doble apostrofer):                                                                               
• Denne måten er mest vanlig når man skriver på datamaskin.                                        
• Eksempel: ​”Jeg oversetter for Gengo,” sa hun. 
  
• Doble vinkler (vinkeltegn):
• Denne måten er vanlig i bøker og aviser, og mange retteprogram retter
  automatisk til doble vinkeltegn.
• Eksempel: «Det er gøy å oversette.» 
  
• Enkle anførselstegn:                                                                                                   
• Enkle anførselstegn har spesialiserte bruksområder, som når man har et sitat innenfor et annet. 
• Eksempel: ”X sa at han har hørt Y si ’jeg jobber for Gengo’ på Basecamp i dag”.

Komma

Hos Gengo etterstreber vi å følge Språkrådets anbefalinger for kommaregler.

Eksempel på  forskjell mellom engelsk og norsk som vi ofte støter på hos Gengo:

Hvis det er tre eller flere ting som skjer i en setning er det naturlig å skille dem med komma.:  “He ran to the shop, bought a coffee, and ran out again.” På norsk skriver man ”Han løp til butikken, kjøpte kaffe og løp ut igjen.”

Semikolon

Semikolon er en mellomting mellom punktum og komma, og må ikke forveksles med kolon. 
Merk at semikolon ikke brukes på samme måte som kolon. Det brukes altså ikke foran oppramsing, sitat og punktlister, og heller ikke mellom punktene i en punktliste.
Dersom du er i tvil om bruken – unngå det!

• Semikolon brukes mellom to hovedsetninger, der den andre utfyller eller på annen måte henger sammen med den første. Eksempel: I går kjøpte han seg en ny Ferrari; i dag døde han i en bilulykke.

Semikolon brukes til å skille mellom ledd i sammensatte oppregninger. Eksempel: Følgende spillere stilte: Espen Bjorme, Miklagard Golfklubb; Mark Lykle, Losby Golfklubb; Perry Martinssen, Tyresö Golfklubb.

Kolon

Kolon brukes foran et ordrett sitat, en replikk eller en direkte formulert tanke, som i: Gustav sa: «Jeg har langt hår.»  Cecilie tenkte: «Nå får det bære eller briste!»

Kolon brukes også foran oppramsinger, eksempler, spesifiseringer og forklaringer, slik som i:.
Til denne retten trenger du tre ingredienser: fløte, egg og ost.

Det han mente var: Slik oppførsel må kunne irettesettes.
Med andre ord: Påstanden er hverken sann eller usann.
Det betyr: Fra og med onsdag holder vi stengt.

Merk at det kun skal være stor bokstav etter kolon dersom det følges av en helsetning (fullstendig setning). Men det skal derimot brukes komma når en oppramsing begynner med for eksempel, det vil si, nemlig, som i:
Her kan du bruke grønt krydder etter egen smak, for eksempel mynte, persille eller oregano.

Kolon kan brukes ved forhold mellom tall (merk mellomrom mellom tall og kolon), som i:
Måestokk 2 : 20 000
Formatet på bildet bør være 9 : 16

Kolon kan også brukes mellom navn på forfatter eller opphavshaver og tittel på en bok eller et verk, som i: Ernest Hemingway: Den gamle mannen og havet, 1952.

Bindestrek

Bindestrek kan lett forveksles med tankestrek (den er den korteste av strektegnene). Bindestreken er – i motsetning til tankestrek – direkte tilgjengelig på tastaturet (du finner den til høyre for punktum).

Bindestrek brukes ved initialord og forkortelser:

• CD-en (ikke apostrof, ikke tett inntil og uten bindestrek)
• PC-er, PC-en
• cand.mag.-er

Sammensetninger med tre like konsonanter

• nettilgang eller nett-tilgang
• trafikkaos eller trafikk-kaos
• Merk: I slike tilfeller er det mer vanlig å fjerne én av de tre konsonantene og skrive ordet uten bindestrek.

Når man danner bestemt form eller flertallsform av et egennavn, brukes ikke bindestrek, men egennavnet bøyes som et vanlig substantiv.

• Mercedeser (ikke Mercedes’er eller Mercedes-er)
• Toyotaer

Vi bruker også bindestreken når vi erstatter et ledd i dobbeltuttrykk som i: søn- og helligdager, behovsspesifikasjon og –analyse, litteratur- og teateraften.

Tankestrek

Tankestrek ved innskudd og tilføyelser
Tankestreken kan brukes ved innskudd og tilføyelse, og da skal det være mellomrom på begge sider av den, som her: Hanne – som hadde jobbet i bedriften i femti år – inviterte til feiring. Og Hanne fylte femti år og inviterte til feiring – det gledet hun seg til.

Tankestrek ved tall, tid, sted og rom
I disse tilfellene tilsvarer tankestreken fra … til, mellom … og, og det skal da ikke være mellomrom hverken foran eller bak tankestreken, som i: 17. mai–18. juni, femti–seksti personer, kapitlene 3–4, strekningen Arendal–Tromøy, kampen Tromsø–Brann endte 0–2.

Parentes

Vanlig parentes (også kalt bueparentes eller rund parentes) kan vi bruke ved tilleggsopplysninger i teksten, litteraturhenvisninger, andre henvisninger.

Tredoble hakeparenteser

Apostrof

Det er viktig å skille mellom apostrof (som i Vesaas’) ‘), aksent (som i (André) og tegnet for fot (‘). Snarvegen til apostrof på PC er Alt+0146, på Mac option+m, eller til venstre øverst på tastaturet under esc.

Som hovedregel brukes ikke apostrof ved genitivsuttrykk på norsk. Dette gjelder også initialord (forbokstavord) som ender på stor bokstav, som i: EUs direktiv, initialord som leses som vanlige ord, som i: Natos forsvarspolitikk, eller ved hele tall, som i: Håkon 5.s regjering og Håkon Vs regjering.

Unntak:
Ord som slutter på -s,-x eller -z, der genitiv markeres med apostrof, ingen -s-endelse, som i Vesaas’ roman Fuglane, Chamonix’ innbyggere, Grete Waitz’ seier.

I initialord som slutter med liten bokstav og leses bokstav for bokstav, som i: Ap’s politikk, etter enkeltbokstaver, som i: bokstaven å’s plass i alfabetet, og enkelte mindre vanlige forkortelser og ord som er brukt mer eller mindre som substantiv, som i: Torsein & Co’s flyttefirma, verbet kjøre’s partisippform.

Apostrofen skal beholdes i fremmedord og franske navn, som i: chargé d’affaires, Jeanne d’Arc.

Apostrof brukes i stedet for bokstaver i sammentrekninger, som i:  fatter’n, broder’n, Kupper’n.

Det skal ikke være apostrof foran årstall som er forkortet ned til de to siste sifrene, de skrives slik: Russen 86, Sommeren 89.

Spørsmålstegn

Spørsmålstegn brukes etter spørsmål, også i tilfeller der spørsmålet er retorisk eller har struktur som en konstaterende setning, som i:  Hvem liker brus? Du liker brus, du? Hvem liker ikke brus?

Merk at det ikke brukes spørsmålstegn ved indirekte spørsmål, som i:  Hun spurte om han likte brus.

Utropstegn

Utropstegn brukes for å markere avslutning på utrop og interjeksjoner, som i: Au!, Hurra!, for å vise at noe er ment som en ordre, en oppfordring eller et ønske, som i: Sett dere!, Velkommen til oss!, Jeg vil ha den sjokoladen!     

ved imperativer (bydende setninger): oppfordringer, ønsker, ordrer, som i: Gå ut, trekk frisk luft!, Dra hjem!

Merk at man er mer sparsommelig med bruk av utropstegn på norsk enn på engelsk.
Merk at dersom man skal bruke tegn etter en innledende hilsen i en e-post, for eksempel, så er det kun utropstegn som kan brukes – det skal ikke være andre tegn som komma eller punktum i slike tilfeller.
Eksempel: Riktig: Hei! Eller Hei. Ikke riktig: Hei, (som er standard på engelsk)

Ellipse (utelatelsestegn)

Ellipse (utelatelsestegn, tre prikker) er et eget tegn. Det er større mellomrom mellom prikkene i ellipsetegnet enn mellom tre punktumer etter hverandre, så det er viktig å bruke tegnet, ikke tre punktumer. Tegnet får du ved å taste Alt+ 0133 i Windows, og ved å holde inn Option-knappen mens du trykker på punktum på Mac-tastatur.

Når det markerer tankestrøm eller oppstykket tale
Det skal være mellomrom foran og eventuelt bak når det markerer tankestrøm eller oppstykket tale, som i: Nei … eh … jeg vet ikke …

Men hvis det kommer et annet tegn etter ellipsen, skal det ikke være mellomrom før dette tegnet, som i: Ha deg vekk, din hersens …!

Når ellipse markerer utelatte bokstaver i et ord
Det skal ikke være mellomrom foran ellipesetegnet når det markerer utelatte bokstaver i et ord, som i Fy f…

Ellipse ved utelatelse i sitat
Hvis du skal markere at noe er utelatt i sitat, bruker du ellipse inni klammetegn/hakeparentes – uten mellomrom mellom klammetegn og ellipsetegn slik: Språkrådets anbefalinger […] er som følger:

Prosenttegn

Det skal være mellomrom mellom sifferet og prosenttegnet.
Eks: 50 %, IKKE 50%.

Merk at det i sammenhengende tekst er mest vanlig å skrive prosent med bokstaver, ikke symbol.

Stor eller liten bokstav

På norsk skal det være stor forbokstav i følgende posisjoner:

I starten av en ytring:
Dagene gikk. Hun sa at hun ville komme.
Dette gjelder også vanlige forkortelser, som i: Dr. Hansen har ledig time nå. Tv-en virker ikke. It-konsulenten fikset problemet. (Det er valgfritt om man vil skrive IT og TV m.fl. med små eller store bokstaver.)
MERK: En del internasjonalt standardiserte forkortelser skal alltid ha liten forbokstav: dB, pH, iPhone, iPad, etc. – som i: iPaden er en gave fra bestemor. pH-verdien er 6,0.

Det skal være liten forbokstav i følgende posisjoner:

Etter kolon dersom det som følger ikke er en fullstendig setning
Etter kolon skal det være liten forbokstav dersom det som følger ikke er en fullstendig setning, som i: Jeg har to barn: en sønn og en datter. Det var dette hun kunne best: skape et godt arbeidsmiljø.

Stor bokstav i overskrifter

Noe som ofte skaper usikkerhet når vi oversetter fra engelsk til norsk er at på engelsk skrives flere ord med stor bokstav i overskrifter, titler på bøker, med mer. På norsk bruker vi kun stor forbokstav i det første ordet (med mindre det består av ett eller flere egennavn). Den engelske tittelen  The House that Jack Built må vi på norsk skrive slik: Huset som Jack bygget. – med stor forbokstav kun i begynnelsen av setningen og i egennavnet.

For ytterligere informasjon, se https://sprakradet.no/godt-og-korrekt-sprak/rettskriving-og-grammatikk/stor-eller-liten-forbokstav/

Samskriving

Særskriving

Særskriving kalles det når uttrykk eller grupper av ord skrives hver for seg, som i : til sammen, for så vidt, etter hvert, i morgen.

Tall og sifre

• Store tall: På norsk skriver vi 1 000 100 000 og 1 000 000. Ingenting annet. Ingen prikker eller komma. Vi grupperer tallene tre og tre (regnet fra slutten ved heltall), for eksempel 274 472 340 000.
• Tall med desimaler: På norsk skriver vi π≈ 3,14 og det er 11,5 grader i dag.

MERK: IKKE som på engelsk, 14.3 og 11.5! Her må man være oppmerksom på staveprogrammet sitt, da enkelte staveprogrammer automatisk endrer fra komma til punktum, som ikke brukes på norsk.

• Sifre eller bokstaver: Vanligvis skrives små tall (til og med tolv) i sammenhengende tekst, mens det i tabeller brukes sifre. Dersom det er en blanding av små og store tall i en tekst, er det vanlig å skrive alle tallene med sifre.
• Beløp: På norsk skriver man «to kroner og 50 øre», «2, 50 Kr», «2,50,-«KR 2,50. Vær oppmerksom på at vi ikke bruker punktum som desimaltegn.
• Valuta: På norsk skriver man GBP 2 750 eller 2750 britiske pund – vi bruker ikke symboler, som i dette tilfellet:  £ 2750. Vi følger ISO 4217 med en kode som består av tre (store) bokstaver for hver enkelt valuta. Koden skal stå foran beløpet, og det skal være mellomrom foran beløpet.

Eksempler på valutaer: EUR (Euro) GBP (britiske pund), USD (amerikanske dollar) USD, NOK (norske kroner).

Tid

Dato:  På norsk skriver vi datoer annerledes enn på engelsk. Generelt sett og i sammenhengende tekst skal datoer skrives med rekkefølgen dag-måned-år slik som her: 05.02.2025, 5.01.2025, den 5. januar 2025. Merk at hvis årstallet er utelatt, skal det allikevel være punktum etter dag og måned slik: 5.1. 

Ved oppramsing skriver vi følgende: 3., 4., og 5. januar (merk bruk av komma). 

Rekkefølen år-måned-dag (som er vanlig på engelsk) brukes blant annet i tekniske sammenhenger slik som ved utveksling av data, kronologiske lister m.m.: 02-05-2025. Merk: Det skal aldri brukes skråstrek!

Tidsperioder: 3. januar til 5. januar, 3.–5. januar. Ved tidsrom skal punktum fortsatt stå: (merk at det skal være tankestrek, ikke bindestrek).

Tidsberegning på norsk og engelsk

På engelsk skriver du «Aspects on the Process of Integration in the 17th Century», mens på norsk må vi skrive “Aspekter ved integrasjonsprosessen på 1800-tallet.»

Skille mellom formell og mindre formell stil

Som en hovedregel skal formateringen samsvare nøyaktig med originalteksten. Unntaksvis kan det være tilfeller der dette ikke er mulig, som for eksempel der reglene for tegnsetting på norsk avviker fra reglene til kildespråket. Dette betyr at avsnitt, linjeskift, setninger og så videre beholdes som i den opprinnelige teksten, men at vi følger Språkrådets regler og anbefalinger for tegnsetting (bruk av tankestrek, bindestrek, prosenttegn, med mer).

Aktiv/passiv form

• På engelsk brukes passiv form mer enn på norsk. Det kan høres noe stivt ut hvis man oversetter dette direkte til norsk. Vurder om det er bedre å omskrive setningen til aktiv form i den aktuelle teksten.

Eksempel: “Nye funksjoner vil bli lagt til” høres stivere ut enn “Vi vil fortsette å legge til nye funksjoner.”

Eiendomspronomen vs. bestemt form

• Unngå å bruke foranstilt eiendomspronomen (“min oversettelse”). I de aller fleste tilfeller passer etterstilt eiendomspronomen bedre (“oversettelsen din”). På engelsk bruker man eiendomspronomener mer enn på norsk. Dette kan høres noe stivt ut hvis man oversetter dette direkte til norsk. Vurder om det er bedre å kutte ut eiendomspronomenet og bare bruke bestemt form.

Vanlige feil

• “For øvrig” skal skrives i to ord (IKKE “forøvrig”)
• Opptil, ikke “opp til” når det betyr “på det meste”

Vi følger Språkrådets anbefalinger og regler. Du finner ytterligere, nyttig  informasjon på disse nettsidene:

Grammatikk

• Språkrådets nettsider for skriveregler og grammatikk: http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/
• Korrekturavdelingen: http://www.korrekturavdelingen.no/
• Bokmålsordboka: https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=&bokmaal=+&ordbok=bokmaal

Se også siste versjon av Finn-Erik Vinjes Skriveregler for en mer omfattende oversikt over gjeldende grammatikkregler. Til fordypning kan du ta en kikk på Universitetsforlagets Norsk referansegrammatikk. Selvfølgelig er det mer, men disse er en god start.

IT

• https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/Ordlister/Datatermar/

Idiomer

• https://www.ef.no/engelske-oversettelser/engelske-idiomer/